Idèen
"The desision is Lillehammer". Vi glemmer aldri IOC-presidentens ord i Seoul i 1988. Det var da Norge ble tildelt arrangementet av de syttende olympiske vinterleker. Utfordringen var enorm og innebar bygging av flere store idrettsanlegg. Gjøvik fikk i oppgave å arrangere flere av ishockeykampene. Det ble behov fore en hall for ishockey. Byen hadde ingen slik fra før, og måtte derfor bygge en helt ny.
Idèen
Norge er et fjell-land. mer enn 50% er synlig fjell, og fjellanlegg er en norsk tradisjon. Da Gjøvik ble OL-arena var det naturlig å vurdere ishall i fjell, knyttet til den eksisterende svømmehallen. Både fjellhall og andre alternativer var tidlig lagt frem som idèer. En episode var nok den som var utløsende for denne ville idèen. Svømmehallen ble i sin tid planlagt av et konsulentfirma i Oslo. En sen høstdag i 1989 hadde den teknisk sjefen i dette firmaet, sivilingeniør Jan A.Rygh, inspisert et arbeid som firmaet hadde utført i svømmehallen i fjell sammen med kommuneingeniøren i Gjøvik, Helge Simenstad. Dagen ble avsluttet med en middag på et av byens hoteller. Under middagen fortalte Simenstad at Gjøvik hadde blitt tildelt ishockeyarena for de olympiske vinterleker. Rygh sier han følte seg truffet av lynet. I mange år hadde han ivret for å bygge en kjempehall i fjell. Han var også overbevist om at dette var teknisk mulig. Til Simenstads melding utbrøt derfor Rygh spontant: «Da bygger vi hallen i fjell! hva synes du om det?» De to sivilingeniørene ble sittende lenge ved bordet den kvelden, og laget de første skissene av ishallen på en serviett. Dette var starten på en hektisk periode. kampen om hvilket alternativ som skulle velges hadde begynt.
Planleggingen
Gjøvik Kommune engasjerte de beste ingeniører og spesialister til planleggingen. Prosjektet vakte stor interesse hos fagfolk i hele landet, både forskningsmiljøene, rådgivende ingeniører og arkitekter. De gikk sammen om oppgavene. Denne delen av prosjektet ble støttet økonomisk av flere bedrifter og institusjoner. Totalprosjekteringen ble ledet av det rådgivende ingeniørfirmaet Fortifikasjon a/s.
Flerbrukshallen
Fjellhallen er anvendelig til langt mer enn ishockey. Dette er en flerbrukshall i ordets rette forstand, med fantastiske muligheter til en rekke aktiviteter inne sport og kultur, samt utstillinger, messer, festivaler og kongresser. Det arrangeres store konserter og Fjellhallen har siden åpningen i 1993 befestet sin stilling som den ledende konsertarenaen på det indre østlandet.
Ringvirkningen
Det var Gjøvik kommunes mål at OL skulle styrke kommunens langsiktige konkurransemuligheter. Arenastatusen har bl.a. ført med seg følgende ringvirkninger:
Økte muligheter for innendørs arrangementer av enhver art
Ny datasentral for Postdirektoratet, vegg i vegg med OL-arenaen.
Mjøspromenaden med stevneplass, opparbeidet med stein fra fjellhallen.
Storgaten omgjort til gågate.
Nye veiforbindelser i sentrum
Ny skysstasjon.
Ny studentlandsby på Kallerud
Økt turisttrafikk
